St.Halvard

- Oslo by’s skytshelgen –

Halvard Vebjørnson (1020-1043) fra gården Husaby i Lier, var via sin mor Torny i nær slekt med Olav den Hellige, muligens hans søskenbarn. 15. Mai i år 1043 oppdaget han en gravid kvinne som ble forfulgt av voldsmenn. Han forsøkte å redde henne ved å båte henne over Drammensfjorden, men begge ble innhentet av forfølgerne og drept av pilskudd.

Halvards lik ble senket i sjøen med en kvernstein som søkke, men både liket og steinen fløt opp igjen. Da dette jærtegn ble kjent, begynte man å dyrke ham som en lokal helgen. Han ble gravlagt i Lier, men da domkirken i Oslo ble bygget på 1100-tallet, ble hans lik gravet opp og ført dit. Hans ben ble lagt i en eiketrekiste på høyalteret, og kirken fikk hans navn. Senere ble St. Halvardkirken til det mer bispelige St. Halvards katedral.

Helgenminne om St. Halvard ble særlig dyrket i Viken (Oslo med omland) og Opplandene. Dødsdagen 15. Mai – dagen da han fødtes som helgen – kaltes Halvardsok, og var en merkedag i høymiddelalderens Norden. St. Halvards katedral i Oslo var et nordisk pilgrimsmål

Siden 1300-tallet har St. Halvard blitt avbildet med sine helgenattributter, kvernsteinen og tre piler. En eller annen gang underveis fra da til nå skal noen visstnok ha mistolket en fold i kappen hans og trodd det var kvinnen i legenden. Denne misforståelsen har så grodd til en sannhet slik at dagens St. Halvard så godt som alltid blir avbildet med en kvinne ved sine føtter.

Mer info hos den katolske kirke